aptitude er et interaktivt program som kan brukes i semi-grafisk modus i konsollen. Du kan bla gjennom listen over installerte og tilgjengelige pakker, finne all tilgjengelig informasjon, og velge pakker til å installere eller fjerne. Programmet er spesielt utviklet for å brukes av administratorer, slik at standard atferd er designet til å være mye mer intelligent enn apt-get, og programmets grensesnittet mye lettere å forstå.
Når den starter, viser aptitude en liste over pakker sortert etter tilstand (installert, ikke installert eller installert, men ikke tilgjengelig fra speil - andre avsnitt viser oppgaver, virtuelle pakker, og nye pakker som nylig er dukket opp i speil). For å lette tematisk surfing er andre visninger tilgjengelige. I alle tilfelle viser aptitude en liste som kombinerer kategorier og pakker på skjermen. Kategoriene er organisert gjennom en trestruktur, hvis grener kan henholdsvis foldes ut eller lukkes med tastene Enter, [ og ]. +-tasten brukes til å markere en pakke for installasjon, --tasten for å merke for fjerning og _ for å renske den vekk (merk at disse tastene også kan brukes for kategorier, og i så fall vil tilsvarende handlinger bli brukt på alle pakkene av kategorien). u oppdaterer lista over tilgjengelige pakker og Shift+u forbereder en fullstendig systemoppgradering. g bytter til et sammendrag av de nødvendige endringene (og trykke g på nytt vil aktivere endringene), og q avslutter den gjeldende visningen. Hvis du er i den første visningen, vil dette effektivt stenge aptitude.
For å søke etter en pakke kan du skrive / etterfulgt av en søkestreng. Denne strengen stemmer med navnet på pakken, men kan også brukes til beskrivelsen (dersom den innledes med ~d), til seksjonen (med ~s), eller til andre karakteristika beskrevet i dokumentasjonen. De samme strengene kan filtrere listen over viste pakker: skriv l-nøkkelen (som i limit), og kjør strengen.
Å håndtere «automatiske flagg» i Debian-pakker (sjekk
Seksjon 6.2.7, «Å finne installerte pakker automatisk») er en lek med
aptitude. Det er mulig å søke i listen av installerte pakker, og merke installerte pakker som automatiske med
Shift+
m, eller gjerne merket med
m-nøkkelen. «Automatiske pakker» vises med en «A» i listen med pakker. Denne funksjonen gir også en enkel måte å vise pakkene i bruk på en maskin, uten alle bibliotekene og avhengigheter som du ikke egentlig bryr seg om. Den relaterte strengen som kan brukes sammen med
l (for å aktivere filtermoduset) er
~i!~M. Det spesifiserer at du bare ønsker å se installerte pakker (
~i) som ikke er merket som automatiske (
!~M).
6.5.1.1. Håndtere anbefalinger, forslag og oppgaver
Et annet interessant trekk ved aptitude er det faktum at det respekterer anbefalinger mellom pakker mens den gir brukerne valget om ikke å installere dem fra gang til gang. For eksempel anbefaler gnome-pakken transmission-gtk (blant andre). Når du velger den første for installasjon, vil den siste også velges (og markert som automatisk hvis den ikke allerede er installert på systemet). Å taste g vil gjøre det klart: transmission-gtk vises på sammendragsskjermen for ventende handlinger i listen over automatisk installerte pakker som skal imøtekomme avhengigheter. Du kan imidlertid velge å ikke installere den ved å fjerne den før du bekrefter operasjonene.
Merk at denne anbefalte sporingsfunksjonen ikke gjelder for oppgraderinger. For eksempel, hvis en ny versjon av gnome anbefaler en pakke som den ikke anbefalte tidligere, vil pakken ikke merkes for installasjon. Imidlertid vil den bli oppført på oppgraderingsskjermen slik at administrator fortsatt kan velge å installere den.
Forslag til valg mellom pakker blir også tatt hensyn til, men på en måte som er tilpasset deres bestemte status. For eksempel, siden gnome foreslår empaty, vil sistnevnte bli vist i oppsummeringsvinduet for ventende handlinger (i seksjonen for pakker foreslått av andre pakker). På denne måten blir det synlig, og administratoren kan velge å ta hensyn til forslaget eller ikke. Siden det bare er et forslag, og ikke en avhengighet eller en anbefaling, vil pakken ikke velges automatisk - dette valget krever en manuell inngripen fra brukeren (så pakken vil ikke bli merket som automatisk).
I samme retning, husk at aptitude bruker oppgavebegrepet intelligent. Siden oppgaver vises som kategorier på skjermene med pakkelister, kan du velge enten en hel oppgave for installasjon eller fjerning, eller bla gjennom listen med pakker som inngår i oppgaven, og velge en mindre undergruppe.
6.5.1.2. Bedre løsningsberegningsalgoritmer
For å avslutte denne delen, merk at aptitude har mer forseggjorte algoritmer sammenlignet med apt-get for å løse vanskelige situasjoner. Når en ber om et sett handlinger, og når disse kombinerte tiltakene vil føre til et usammenhengende system så vurderer aptitude flere mulige scenarier, og presenterer dem med synkende relevans. Men disse algoritmene er ikke uten feil. Heldigvis er det alltid en mulighet å velge å utføre handlinger manuelt. Når valgte handlinger fører til motsigelser, indikerer den øvre delen av skjermen antallet «ødelagte» pakker (og du kan navigere direkte til disse pakkene ved å trykke b). Deretter er det mulig å bygge en løsning manuelt for de problemer som oppstår. Spesielt kan du få tilgang til de ulike tilgjengelige versjonene ved å velge pakken med Enter. Hvis valget av en av disse versjonene løser problemet, bør du ikke nøle med å bruke funksjonen. Når antall ødelagte pakker kommer ned til null, kan du trygt gå til oppsummeringsskjermen over planlagte tiltak for en siste sjekk før du gjennomfører dem.
synaptic er en grafisk pakkebehandler for Debian med et rent og effektivt grafisk grensesnitt basert på GTK +/GNOME. De mange klare til-bruk-filtrene gir rask tilgang til nettopp tilgjengelige pakker, installerte pakker, oppgraderbare pakker, avleggse pakker, og så videre. Hvis du blar gjennom disse listene, kan du velge operasjonene som skal gjøres med pakkene (installere, oppgradere, fjerne, renske vekk). Disse operasjonene utføres ikke umiddelbart, men settes i en oppgaveliste. Et enkelt klikk på en knapp bekrefter det som skal gjøres, og de blir utført i én omgang.
