debian-installer er konstruert for å være ekstremt modulbasert for å være så felles som mulig, og er rettet mot det første målet. Den dekker et bredt spekter installeringssituasjoner, og gjør det generelt sett enklere å videreutvikle installasjonsprogrammer som er tilpasset et bestemt bruksområde.

Moduloppbyggingen i dette verktøyet, som også gjør det svært sammensatt, kan være skremmende å oppdage for utviklerne. Men uansett om den er brukt i grafisk- eller i tekstmodus, er brukerens opplevelse den samme. Stor innsats er gjort for å redusere antall spørsmål som presenteres når du installerer produktet, spesielt takket være programvaren som automatisk kjenner igjen maskinvare.

Det er interessant å merke seg at distribusjoner som stammer fra Debian, varierer mye når det gjelder dette aspektet, og gir et mer begrenset installasjonsprogram (ofte begrenset til arkiteturene i386 eller amd64), men så er de mer brukervennlige for den uinnvidde. På den annen side, de avstår vanligvis fra å avvike for mye når det gjelder pakkeinnholdet, for så mye som mulig å kunne dra nytte av det enorme utvalget av programvare som tilbys, uten å forårsake problemer med hvordan de virker sammen.

Kvantitativt er Debian unektelig i front, med over 31 000 kildepakker. Kvalitativt, sikrer Debians retningslinjer med en lang testperiode før en ny stabil versjon utgis, omdømmet om stabilitet og konsistens. Når det gjelder tilgjengelighet, er alt tilgjengelig på nett gjennom mange nettspeil over hele verden, oppdatert hver sjette time.

De fleste nye frie programmer finner raskt sin vei inn til utviklingsversjonen som gjør dem enkle å installere. Hvis dette krever for mange oppdateringer på grunn av avhengigheter, kan programmet også legges til den stabile versjonen av Debian (se Kapittel 15, Hvordan lage en Debian-pakke for mer informasjon om dette).