Product SiteDocumentation Site

13.3. Grafiske skrivebord

Det frie grafiske skrivebordfeltet er dominert av to store programvaresamlinger: GNOME og Plasma som utvikles av KDE. Begge er svært utbredt.
Dette mangfoldet er forankret i historien. Plasma (i utgangspunktet bare KDE, som nå er navnet på samarbeidsfellesskapet) var det første grafiske skrivebordsprosjektet, men gjorde bruk av Qt-rammeverket, og det valget var ikke akseptabelt for et stort antall utviklere. Qt var ikke fri programvare på den tiden, og GNOME ble startet basert på GTK+ verktøykassen. Qt har siden blitt fri programvare, men prosjektene utviklet seg fortsatt parallelt.
Samarbeidsfellesskapene GNOME og KDE arbeider fortsatt sammen under FreeDesktop.org-paraplyen. Prosjektene samarbeidet om å definere standarder for interoperatibilitet på tvers av programmer.
Å velge «beste» grafiske skrivebord er et følsomt tema som vi foretrekker å styre unna. Vi vil bare beskrive de mange mulighetene, og gi noen tips for videre tenking. Det beste valget vil være det du velger etter litt eksperimentering.

13.3.1. GNOME

Debian Bullseye inkluderer GNOME version 3.30, som kan installeres med en enkel apt install gnome (Det kan også installeres ved å velge oppgaven «Debian desktop environment»)— task-desktop og task-gnome-desktop).
GNOME er bemerkelsesverdig for sin innsats innen brukervennlighet og tilgjengelighet. Fagfolk i design har vært involvert i dets skrivestandarder og anbefalinger, som har hjulpet utviklere til å lage tilfredsstillende grafiske brukergrensesnitt. Prosjektet får også oppmuntring fra store aktører for databehandling, som Intel, IBM, Oracle, Novell, og selvfølgelig ulike Linux-distribusjoner. Endelig kan mange programmeringsspråk brukes i utvikling av programmer som har med GNOME å gjøre.
GNOME-skrivebordet

Figur 13.1. GNOME-skrivebordet

For administratorer synes GNOME å være bedre forberedt på større utplasseringer. Programoppsett er håndtert gjennom GSettings-grensesnittet, og dataene lagres i DConf-databasen. Oppsettssinnstillingene kan dermed etterspørres og redigeres med gsettings, og dconf-kommandolinjeverktøyene, eller med dconf-editors grafiske brukergrensesnitt. Administratoren kan derfor endre brukernes oppsett med et enkelt skript. GNOMEs nettside tilbyr info for å veilede administratorer som administrerer GNOME-arbeidsstasjoner:

13.3.2. KDE og Plasma

Debian Bullseye inkluderer versjon 5.20 av KDE Plasma, som kan installeres med apt install kde-standard (task-kde-desktop).
Plasma har hatt en rivende utvikling basert på en veldig praktisk tilnærming. Forfatterne fikk raskt svært gode resultater, noe som tillot dem å bygge en stor brukerbase. Disse faktorene bidro til den samlede prosjektetskvaliteten. Plasma er et modent skrivebordsmiljø med et bredt spekter av applikasjoner.
Plasma-skrivebordsmiljøet

Figur 13.2. Plasma-skrivebordsmiljøet

Etter Qt 4.0-versjonen, er det siste gjenværende lisensproblemet med KDE-programvare løst. Denne versjonen ble utgitt under GPL både for Linux og Windows (Windows-versjonen ble tidligere utgitt med en ufri lisens). KDE-programmer er i hovedsak utviklet ved hjelp av språket C++.

13.3.3. Xfce og andre

Xfce er et enkelt og lett grafisk skrivebord, en perfekt match for datamaskiner med begrensede ressurser. Det kan installeres med apt install xfce4 (task-xfce-desktop). Som GNOME er Xfce basert på GTK-verktøykassen, og en rekke komponenter er felles for begge skrivebord.
I motsetning til GNOME og Plasma, tar Xfce ikke sikte på å bli et stort prosjekt. Utover de grunnleggende komponentene i et moderne skrivebord (filbehandling, vindusbehandling, økthåndtering, et panel for programvelgere og så videre), gir det bare noen få spesifikke programmer: en terminal, en kalender (orage), en bildeviser, et CD/DVD-brenneprogram, en mediespiller (parole ), lydstyrkekontroll, og et tekstredigeringsprogram (mousepad).
Xfce-skrivebordet

Figur 13.3. Xfce-skrivebordet

13.3.4. Andre skrivebordsmiljøer

LXDE og LXQt er to skrivebordsmiljøer som fokuserer på det "lette" aspektet. Førstnevnte er GTK-basert, mens sistnevnte er Qt-basert. De kan installeres med henholdsvis lxde (task-lxde-desktop), og lxqt (task-lxqt-desktop)-metapakkene.
LXDE-skrivebordet

Figur 13.4. LXDE-skrivebordet

LXQt-skrivebordet

Figur 13.5. LXQt-skrivebordet

Cinnamon og MATE startet begge da GNOME 3 beveget seg bort fra det tradisjonelle skrivebordsparadigmet, og droppet det vanlige panelet og tilhørende meny til fordel for det nye søkebaserte skallet. Førstnevnte gjeninnførte et panel ved å lage en forgrening av GNOME Shell, og sistnevnte er en videreføring av GNOME 2. De kan installeres med metapakkene cinnamon-desktop-environment (task-cinnamon-desktop) og mate-desktop-environment (task-mate-desktop).
Cinnamon-skrivebordsmiljøet

Figur 13.6. Cinnamon-skrivebordsmiljøet

MATE-skrivebordet

Figur 13.7. MATE-skrivebordet