Dette kapitlet gjennomgår alt som handler om det vi kan kalle «grunnleggende oppsett»: Nettverk, språk og lokaliteter, brukere og grupper, utskrift, monteringspunkter, og så videre.
8.1. Oppsett av systemet for et annet språk
Hvis systemet ble installert på fransk, vil maskinen sannsynligvis allerede ha fransk satt som forvalg. Det er greit å vite hva installasjonsprogrammet gjør når det angir språk, slik at du senere kan endre det hvis behovet melder seg.
8.1.1. Innstilling av forvalgsspråk
En lokalitet er en gruppe regionale innstillinger. Den omfatter ikke bare språket for teksten, men også hvordan tall, datoer, klokkeslett og pengesummer, samt alfabetiske sammenligningsregler (for å ta høyde for aksenttegn). Selv om hver av disse parametrene kan velges uavhengig av de andre, brukes vanligvis en lokalitet, hvis egenskap er et sammenhengende sett verdier for disse parameterne, tilsvarende en «region» i videste forstand. Disse lokalitetene er vanligvis angitt under skjemaet språkkode_LANDSKODE, noen ganger med en endelse for å angi tegnsett og koding å bruke. Dette muliggjør å ta hensyn til idiomatiske eller typografiske forskjeller mellom ulike regioner med et felles språk.
locales-pakken inneholder alle elementene som kreves for at regionstilpassing (engelsk «localization») av ulike programmer skal fungere riktig. Under installasjonen vil denne pakken be deg om velge mellom språk som støttes. Dette settet kan endres når som helst ved å kjøre dpkg-reconfigure locales som rot-bruker.
Det første spørsmålet er myntet på å velge lokaliteter som skal støttes. Å velge alle engelske lokaliteter (som betyr de som begynner med «en_») er et fornuftig valg. Ikke nøl med å også aktivere andre lokaliteter hvis maskinen vil være vert for brukere fra andre land. Listen over lokaliteter i systemet er lagret i /etc/locale.gen-filen. Det er mulig å redigere denne filen for hånd, men du bør kjøre locale-gen etter eventuelle endringer. Dette vil generere de nødvendige filene for de ekstra lokalitetene, og eventuelt fjerne utdaterte filer.
Det andre spørsmålet, med tittelen «Default locale for the system environment» (Forvalgt lokalitet for systemmiljøet), ber om en forvalgt lokalitet. Det anbefalte valget for bokmål i Norge er «nb_NO.UTF-8». De som foretrekker nynorsk kan velge «nn_NO.UTF-8», og de som vil ha nordsamisk kan bruke «se_NO.UTF-8». /etc/default/locale-filen vil da endres for å lagre dette valget. Derfra blir den plukket opp av alle brukerøkter, da PAM henter innholdet derfra til miljøvariabelen LANG.
locales-all-pakken inneholder forhåndskompilert landsdata for alle støttede lokaliteter.
8.1.2. Oppsett av tastaturet
Selv om tastaturoppsett forvaltes ulikt i konsollen og i grafisk modus, tilbyr Debian ett oppsettsgrensesnitt som fungerer for begge: Det bygger på debconf, og er implementert i keyboard-configuration-pakken. Dermed kan dpkg-reconfigure keyboard-configuration-kommandoen brukes når som helst til å tilbakestille (gjenopprette) tastaturoppsettet.
Spørsmålene gjelder det fysiske tastaturoppsettet (et helt enkelt PC-tastatur i USA vil være en «Generic 104 key»), deretter valgt oppsettet (vanligvis «US»), og deretter posisjonen til AltGr (høyre Alt). Til slutt kommer spørsmålet om nøkkelen som skal brukes for «Compose key», som åpner for å legge inn spesialtegn ved å kombinere tastetrykk. I rekkefølge blir innskrevet
Compose ' e til en «e» med akutt aksent («é»). Alle disse kombinasjonene er beskrevet i
/usr/share/X11/locale/en_US.UTF-8/Compose-filen (eller en annen fil, fastsatt i henhold til gjeldende lokaltilpasning, angitt med
/usr/share/X11/locale/compose.dir).
Legg merke til at tastaturoppsettet for grafisk modus beskrevet her kun påvirker forvalgsoppsettet. GNOME og KDE Plasma-miljøene (med flere) tilbyr et tastaturkontrollpanel i sine innstillinger, slik den enkelte bruker kan ha sitt eget oppsett. Flere alternativer for hvordan noen spesielle taster skal oppføre seg er også tilgjengelige i disse kontrollpanelene.
8.1.3. Omkoding til UTF-8
Allmengjøringen av UTF-8-kodingen har vært en etterlengtet løsning på flere problemer med Interoperabilitet, ettersom det forenkler internasjonal utveksling av info, og fjerner kunstige begrensninger for hvilke tegn som kan brukes i et dokument. Bakdelen er at det måtte gjennom en ganske vanskelig overgangsfase. Siden dette ikke kunne være helt samkjørt, kreves to konverteringsoperasjoner; én for filinnholdet, og én filnavnet. Heldigvis er mesteparten av denne migreringen fullført, og dette tas opp hovedsakelig for å ha nevnt det.
Når det gjelder filnavn, kan migrasjonen være relativt enkel. convmv-verktøyet (i pakken med samme navn) er laget spesielt for dette formålet; det kan endre navnet filer fra en tegnkoding til en annen. Bruken av verktøyet er relativt enkelt, men vi anbefaler å gjøre det i to trinn for å unngå overraskelser. Følgende eksempel viser et UTF-8-miljø med katalognavn kodet i ISO 8859-15, og bruken av convmv til å gi dem nye navn.
$ ls travail/
Ic?nes ?l?ments graphiques Textes
$ convmv -r -f iso-8859-15 -t utf-8 travail/
Starting a dry run without changes...
mv "travail/�l�ments graphiques" "travail/Éléments graphiques"
mv "travail/Ic�nes" "travail/Icônes"
No changes to your files done. Use --notest to finally rename the files.
$ convmv -r --notest -f iso-8859-15 -t utf-8 travail/
mv "travail/�l�ments graphiques" "travail/Éléments graphiques"
mv "travail/Ic�nes" "travail/Icônes"
Ready!
$ ls travail/
Éléments graphiques Icônes Textes
For filinnholdet er konverteringsprosedyrer mer kompliserte på grunn av det enorme utvalget av eksisterende filformater. Noen filformater inkluderer kodingsinfo som forenkler oppgavene for programvaren brukt til å behandle dem. Da er det tilstrekkelig å åpne disse filene, og lagre dem igjen, og spesifisere UTF-8-koding. I andre tilfeller må du spesifisere den originale kodingen («ISO 8859-1», «Western», eller «ISO 8859-15», eller «Western (Euro)», i henhold til formuleringene) når du åpner filen.
For enkle tekstfiler kan man bruke recode (i pakken med samme navn) som muliggjør automatisk omkoding. Dette verktøyet har mange alternativer som gjør at man kan leke med hvordan det virker; vi anbefaler å se i dokumentasjonen, manualsiden recode(1) eller infosiden recode. Alternativt støtter iconv flere tegnsett, men har færre valgbare alternativer.
