Installasjonen krever 256 MB RAM (Random Access Memory) og minst 2 GB harddiskplass. Vær imidlertid oppmerksom på at disse tallene gjelder for installasjon av et svært begrenset system uten grafisk skrivebord. Minst 2 GB RAM og 10 GB harddiskplass er egentlig anbefalt for en enkel stasjonær arbeidsstasjon.
4.1. Installasjonsmetoder
Et Debian-system kan installeres fra flere typer medier, så lenge BIOS/UEFI (sjekk
MERK UEFI, en moderne erstatning for BIOS) på maskinen tillater det. Du kan for eksempel starte fra en CD-ROM, en USB-minnepinne, eller til og med over nettet.
4.1.1. Installere fra en CD-ROM/DVD-ROM
Den mest brukte installasjonsmetoden er fra en CD-ROM (eller DVD-ROM, som oppfører seg akkurat på samme måte): Datamaskinen startes fra dette mediet, og installasjonsprogrammet tar over.
Forskjellige CD-ROM-familier har ulike formål: netinst (nettverksinstallasjon) inneholder installasjonsprogrammet og Debian-grunnsystemet. Så lastes alle andre programmer ned. Dens «avtrykk», som er et «ISO 9660»-filsystem med det eksakte innholdet på disken, bruker bare ca. 150 til 280 MB (avhengig av arkitektur). Derimot gir det komplette settet alle pakker, og muligheten til å installere på en datamaskin som ikke har Internett-tilgang: Det krever rundt 19 DVD-ROM-er (eller 4 Blu-ray-disker). Det finnes ikke lenger offisielle CD-ROM-er, da det ble veldig mange, de sjelden ble brukt, og siden de fleste datamaskiner nå har DVD-ROM i tillegg til CD-ROM. Men programmene er fordelt til diskene etter deres popularitet og betydning. De første tre diskene vil være tilstrekkelig for de fleste installasjoner, siden de inneholder den mest brukte programvaren.
Det er en siste type avtrykk, kjent som mini.iso
, som bare er tilgjengelig som et biprodukt av installasjonsprogrammet. Bildet inneholder bare det minimum som kreves for å sette opp nettverket, og alt annet er lastet ned (inkludert deler av installasjonsprogrammet selv, som er grunnen til at disse avtrykkene har en tendens til ikke å virke når en ny versjon av installasjonsprogrammet kommer ut). Disse bildene finnes på de vanlige Debian speilene under katalogen dists/release/main/installer-arch/current/images/netboot/
.
Du kan naturligvis skaffe deg CD-ROM-avtrykk ved å laste dem ned og brenne dem til plate. Du kan også kjøpe dem, og dermed bidra med litt økonomisk støtte til prosjektet. Sjekk nettsiden for å se listen over leverandører av DVD-ROM-plater, og nettsteder for nedlasting.
4.1.2. Oppstart fra en USB-minnepenn
Siden de fleste datamaskiner er i stand til å starte opp fra en USB-enhet, kan du også installere Debian fra en USB-minnepenn (dette er noe annet enn en liten flash-minnedisk).
Installasjonshåndboken forklarer hvordan du lager en USB-minnepenn som inneholder debian-installer
. Prosedyren er veldig enkel fordi ISO-avtrykk for i386 og AMD64 er hybridbilder som kan starte fra en CD-ROM, så vel som fra en USB-nøkkel.
Du må først identifisere enhetsnavnet på USB-minnepinnen (f.eks: /dev/sdb
); Den enkleste måten å gjøre dette på, er å kontrollere meldingene utstedt av kjernen ved å bruke dmesg
-kommandoen. Deretter må du kopiere det tidligere nedlastede ISO-avtrykket (for eksempel debian-11.0.0-amd64-netinst.iso) med kommandoen cat debian-11.0.0-amd64-netinst.iso >/dev/sdb; sync
. Denne kommandoen krever administratorrettigheter, siden den åpner USB-minnepennen, og direkte og blindt sletter innholdet i den.
En mer detaljert forklaring er tilgjengelig i installasjonsmanualen. Blant andre ting beskriver den en alternativ metode for å forberede en USB-nøkkel som er mer kompleks, men som gjør det mulig for deg å tilpasse installasjonsprogrammets forvalg (de som settes i kjernens kommandolinje).
4.1.3. Installasjon ved oppstart fra nettverk
Noen BIOS-er tillater oppstart direkte fra nettverket ved å laste ned en kjerne og et minimalt filsystembilde. Denne fremgangsmåten (som har flere navn, så som
PXE, eller
TFTP-oppstart) kan være en redning hvis datamaskinen ikke har en CD-ROM-leser, eller hvis BIOS ikke kan starte fra slike medier.
Denne installasjonsmetoden virker i to trinn. Først under oppstart av datamaskinen, BIOS (eller nettverkskortet) utsteder en BOOTP/DHCP-forespørsel for å automatisk få en IP-adresse. Når en BOOTP- eller DHCP-tjener returnerer et svar, inkluderer det et filnavn, samt nettverksinnstillinger. Etter at du har satt opp nettverket, utsteder klientmaskinen så en TFTP-forespørsel (Trivial File Transfer Protocol) om et filnavn som ble indikert tidligere. Så snart denne filen er fremskaffet, blir den kjørt som om den var en oppstartslaster. Dette starter så Debians installasjonsprogram, som kjøres som om det var fra harddisken, en CD-ROM, eller fra en USB-minnepenn.
Alle detaljene for denne metoden er tilgjengelig i installasjonsveiledningen («Klargjøre filer for TFTP-Nettoppstart»-delen).
4.1.4. Andre installasjonsmetoder
Det skal også legges merke til at installasjonsprogrammet kan laste inn og kjøre en SSH-tjener, og på det viset gjøre det mulig å installere Debian annensteds fra gjennom en SSH-økt. Utgivelsesnotatene beskriver også kjøring av installasjonsprogrammet fra et eksisterende system med grub for å erstatte det fullstendig.