Product SiteDocumentation Site

Kapittel 1. Debian-prosjektet

1.1. Hva er Debian?
1.1.1. Operativsystem for flere plattformer
1.1.2. Kvaliteten på Fri Programvare
1.1.3. Det juridiske rammeverket: En ikke-kommersiell organisasjon
1.2. Grunnlagsdokumentene
1.2.1. Forpliktelsen overfor brukerne
1.2.2. Debians retningslinjer for fri programvare
1.3. Hvordan Debian-prosjektet fungerer på innsiden
1.3.1. Debian-utviklerne
1.3.2. Brukernes aktive rolle
1.3.3. Grupper og underprosjekter
1.4. Følg med på Debian-nyhetene
1.5. Distribsjonenes rolle
1.5.1. Installasjonsprogrammet: debian-installer
1.5.2. Programvarebiblioteket
1.6. Livsløpet til en versjon
1.6.1. Statusen Experimental
1.6.2. Statusen Unstable
1.6.3. Migrasjon til Testing
1.6.4. Opprykk fra Testing til Stable
1.6.5. Statusene Oldstable og Oldoldstable
Før vi går rett inn i teknologien, la oss se på hva Debian-prosjektet er, dets mål, midler, og virksomhet.

1.1. Hva er Debian?

Debian er en GNU/Linux-distribusjon. Vi vil diskutere nærmere hva en distribusjon er i Seksjon 1.5, «Distribsjonenes rolle», men her sier vi i korthet at det er et komplett operativsystem, inkludert programvare og systemer for installasjon og drift, alle basert på Linux-kjernen og fri programvare (spesielt de fra GNU-prosjektet).
Da han startet Debian i 1993, med veiledning fra FSF, hadde Ian Murdock klare mål, som han uttrykte i Debian-manifestet. Det fritt tilgjengelige operativsystemet han ønsket seg skulle ha to hovedegenskaper. Først kvalitet: Debian måtte utvikles med høy kvalitet, for å gjøre seg fortjent til Linux-kjernen. Den måtte også være en ikke-kommersiell distribusjon, tilstrekkelig troverdig til å konkurrere med store kommersielle distribusjoner. Denne doble ambisjon kunne, i hans øyne, bare oppnås ved å åpne Debians utviklingsprosess akkurat som i Linux og GNU-prosjektet. Dermed ville fagfellevurdering kontinuerlig forbedre produktet.

1.1.1. Operativsystem for flere plattformer

Debian, fortsatt lojal mot sine opprinnelige prinsipper, har hatt så mye suksess, at det i dag har nådd en enorm størrelse. De 12 arkitekturene som tilbys dekker 10 maskinvare-arkitekturer og 2 kjerner, Linux og FreeBSD. (FreeBSD-baserte utgaver er ikke en del av listen over offisielt støttede arkitekturer). Videre, med mer enn 21.000 programpakker, kan den tilgjengelige programvaren imøtekomme nesten alle behov man kan ha, både hjemme og i større selskaper.
En komplett distribusjonen er upraktisk stor, den ville tatt 84 CD-ROM for installasjon på en standard PC ... Dette er årsaken til at Debian i økende grad betraktes som en «meta-distribusjon», som en basis for å trekke ut mer spesifikke distribusjoner rettet mot et bestemt publikum: Debian-Desktop for tradisjonelt kontorbruk, Debian-Edu for utdanning og pedagogisk bruk i et utdanningsmiljø, Debian-Med for medisinsk bruk, Debian-Junior for små barn, etc. En mer komplett liste over underprosjekter kan finnes i delen satt av til dette formålet, se Seksjon 1.3.3.1, «Eksisterende Debian-underprosjekter».
Disse delutvalgene av Debian er organisert i et veldefinert rammeverk, noe som garanterer problemfri samhandling mellom de ulike «under-distribusjoner». Alle disse følger den generelle planen for utgivelse av nye versjoner. Og siden de bygger på den samme grunnmuren, kan brukere enkelt utvide, utfylle og tilpasse etter personlige behov med programmer tilgjengelige i Debians arkiv.
Alle Debian verktøyene opererer på denne modulbaserte måten : debian-cd har i lang tid tillatt å lage et sett med CD-ROM som bare inneholder et forhåndsvalgt sett med programpakker. debian-installer er også et modulbasert installasjonssystem, enkel å tilpasse spesielle behov. APT vil installere pakker fra flere kilder, og samtidig sikre den generelle konsistensen i systemet.

1.1.2. Kvaliteten på Fri Programvare

Debian følger alle prinsippene om fri programvare. Utviklere er ikke tvunget av noen fastsatt tidsplan med jag for å imøtekomme en vilkårlig frist og nye versjoner blir ikke utgitt før de er klare. Folk klager ofte over lang tid mellom Debians stabile versjoner, men lange måneder med testing er faktisk nødvendig for at en hel distribusjon skal kunne motta merkelappen «stabil». Dette sikrer Debians legendariske pålitelighet.
Debian vil ikke gå på akkord med kvalitet: i enhver ny versjon må alle kjente kritiske feil være fikset, selv om dette i krever at varslet utgivelsesdato blir endret.

1.1.3. Det juridiske rammeverket: En ikke-kommersiell organisasjon

Juridisk sett er Debian et prosjekt i regi av en amerikansk ikke-kommersiell, frivillig forening. Prosjektet har rundt tusen Debian utviklere, men samler langt flere bidragsytere (oversettere, feilrapportører, kunstnere, ikke faste utviklere, osv.).
Debian har en stor infrastruktur tilgjengelig for å utføre sine oppgaver, med mange tjenermaskiner koblet sammen over Internettet, stilt til disposisjon av mange støttespillere.